La meg oppsummere det hele slik: Hvis jeg noensinne kommer til å oppleve å se livet passere i revy — ja da er jeg temmelig sikker på at scenarioet der jeg skrek på en madrass så det ristet i t-baneskinnene på Majorstua, og fikk gråte som et barn i favnen til et fremmed menneske, vil dukke opp. Man får slått av tankemylderet.